GINA-retningslinjene fra 2025: FeNO-testing blir et diagnostisk verktøy for astma type 2

I årevis har FeNO-testen (Fractional Exhaled Nitric Oxide) fungert som en verdifull følgesvenn i astmaklinikerens verktøykasse, først og fremst ved å veilede behandlingsbeslutninger. Oppdateringen av retningslinjene fra Global Initiative for Asthma (GINA) i 2025 markerer en betydelig utvikling, og utvider formelt rollen til FeNO utover vurdering og behandling, slik at den nå aktivt støtter diagnosen av inflammatorisk astma type 2 (T2). Denne forbedringen anerkjenner fenotypingens sentrale rolle i moderne astmabehandling og gir en mer presis, biologisk forankret tilnærming til initial diagnose.

图片1

FeNO: Et vindu inn i luftveisbetennelse

FeNO måler konsentrasjonen av nitrogenoksid i utåndet pust, som fungerer som en direkte, ikke-invasiv biomarkør for eosinofil, eller T2, luftveisbetennelse. Denne betennelsen, drevet av cytokiner som interleukin-4, -5 og -13, er karakterisert av forhøyet IgE, eosinofiler i blod og sputum, og respons på kortikosteroider. Tradisjonelt har FeNO blitt brukt til å:

Forutsi respons på inhalerte kortikosteroider (ICS): Høye FeNO-nivåer indikerer pålitelig en større sannsynlighet for nytte av ICS-behandling.

Overvåk etterlevelse og inflammasjonskontroll: Serielle målinger kan objektivt vurdere pasientens etterlevelse av antiinflammatorisk behandling og undertrykkelse av underliggende T2-inflammasjon.

Veilede behandlingsjustering: FeNO-trender kan informere beslutninger om å øke eller redusere ICS-dosen.

Skiftet i 2025: FeNO i diagnostikkbanen

Det viktigste fremskrittet i GINA-rapporten fra 2025 er den styrkede anbefalingen av FeNO som et diagnostisk hjelpemiddel for å identifisere T2-høy astma ved presentasjonstidspunktet. Dette er spesielt viktig i sammenheng med heterogene astmapresentasjoner.

图片2

 

Differensiering av astmafenotyper: Ikke all piping eller kortpustethet er klassisk T2-astma. Pasienter med ikke-T2- eller pauci-granulocytisk betennelse kan presentere med lignende symptomer, men ha lave FeNO-nivåer. Et gjennomgående forhøyet FeNO-nivå (f.eks. >35–40 ppb hos voksne) hos en pasient med suggestive symptomer (hoste, piping, variabel luftstrømbegrensning) gir nå overbevisende positive bevis for en T2-høy endotype, selv før en behandlingsstudie.

Støttende diagnose i utfordrende scenarier: For pasienter med atypiske symptomer eller der spirometriresultatene er tvetydige eller normale på testtidspunktet, kan en forhøyet FeNO være det kritiske objektive beviset som peker mot en underliggende T2-inflammatorisk prosess. Det bidrar til å flytte diagnosen fra en som utelukkende er basert på variabel symptomatologi til en som inkluderer en biologisk signatur.

Informering om initial behandlingsstrategi: Ved å innlemme FeNO i diagnostikkfasen kan klinikere stratifisere behandlingen mer rasjonelt fra starten av. Et høyt FeNO-nivå støtter ikke bare en astmadiagnose, men predikerer også sterkt en gunstig respons på førstelinjebehandling med ICS. Dette legger til rette for en mer personlig, "riktig første gang" behandlingstilnærming, noe som potensielt forbedrer tidlig kontroll og resultater.

Kliniske implikasjoner og integrasjon

Retningslinjene fra 2025 anbefaler å integrere FeNO-testing i den innledende diagnostiske utredningen når det foreligger mistanke om astma og tilgang til testen er tilgjengelig. Tolkningen følger en stratifisert modell:

Høy FeNO (>50 ppb hos voksne): Støtter sterkt en diagnose av T2-høy astma og predikerer ICS-responsivitet.

Intermediær FeNO (25–50 ppb hos voksne): Bør tolkes i klinisk kontekst; kan tyde på T2-inflammasjon, men kan påvirkes av atopi, nylig allergeneksponering eller andre faktorer.

Lav FeNO (<25 ppb hos voksne): Gjør T2-høy betennelse mindre sannsynlig, noe som fører til vurdering av alternative diagnoser (f.eks. stemmebåndsdysfunksjon, ikke-T2 astmafenotyper, KOLS) eller ikke-inflammatoriske årsaker til symptomer.

Denne oppdateringen gjør ikke FeNO til en frittstående diagnostisk test, men posisjonerer den som et kraftig supplement til klinisk historie, symptommønstre og spirometri/reversibilitetstesting. Den legger til et lag med objektivitet som forbedrer diagnostisk sikkerhet.

图片3

Konklusjon

GINA-retningslinjene fra 2025 representerer et paradigmeskifte som befester statusen til FeNO-testing fra et behandlingssupplement til en integrert diagnostisk støttespiller for type 2-astma. Ved å gi et umiddelbart, objektivt mål på underliggende T2-betennelse, gir FeNO klinikere mulighet til å stille mer nøyaktige fenotypiske diagnoser ved første møte. Dette fører til mer målrettet og effektiv initial behandling, som er perfekt i tråd med den moderne ambisjonen om presisjonsmedisin i astmabehandling. Etter hvert som tilgangen til FeNO-teknologi utvides, er dens rolle i både diagnostisering og behandling av T2-høy astma satt til å bli en standardbehandling, med sikte på bedre pasientresultater gjennom tidligere og mer nøyaktig intervensjon.

UBREATH pustegassanalysesystem (BA200) er et medisinsk utstyr designet og produsert av e-LinkCare Meditech for å kobles til både FeNO- og FeCO-testing for å gi rask, presis og kvantitativ måling for å hjelpe til med klinisk diagnose og behandling av astma og andre kroniske luftveisbetennelser.

图片4

Publisert: 23. januar 2026